KLOKKESTØPING PÅ TOTEN

Av: Tore R. Tøndevold

Norsk håndverksinstitutt har registrert produksjonsutstyr, produksjonslinjer og produkter ved det gamle nedlagte klokkestøperiet Holte klokkestøperi på Fjeldberg gård på Kolbu. Dette dokumentasjons- og opplæringsprosjektet er et rent registreringsprosjekt, noe vi sjeldent tar tak i.

Klokkestøping var i sin tid en avansert teknologi som hadde stor utbredelse på Totenbygdene.
I dag er det bare Olsen-Nauen Klokkestøperi ved Tønsberg som produserer klokker her i landet. Dette klokkestøperiet ble etablert i 1844.

Denne bjellen lå i fortsatt i kassen med støpesand.

Totenbygdene har lange tradisjoner med gjørtlerivirksomhet, knappestøping og klokkestøping. Det kan trekkes klare linjer mellom dette håndverket fra 1700- og 1800-tallet og fram til etableringen av det som i dag er Nammo (Raufoss Ammunisjonsfabrikk) som ble etablert i 1895/1896.

Klokkestøperiet var opprinnelig drevet på Holte gård i ytre Kolbu, men ble senere flyttet til Fjeldberg gård i Kolbu.
Det var på Holte gård at det var produksjon av store klokker, så som kirkeklokker og gardsklokker. Det henger fortsatt 23 kirkeklokker støpt av Holte rundt om i landet.

Omkring 1920 ble støpehytta flyttet til Fjeldberg gård og produksjonen tok form av mindre klokker, matklokker, bjeller og andre gjørtlerprodukter. Vi finner klokker som er datert utpå 1980-tallet i støyperiet.

Det er objekter fra støyperiet på Fjeldberg gård og den produksjonen som fant sted der som er dokumentert/registrert i dette prosjektet.

Det er tatt enkeltbilder og gruppebilder av verktøy og gjenstander, og gjenstandene er påført unik nummerering og koder.

Gjenstandene finnes fortsatt på Fjeldberg gård, men er ment å overføres til Mjøsmuseet for å bero i samlingene der.

Former til støping av matklokker.