Anders Sandvig startet sin samlergjerning i 1887 og samlingene flyttet til Maihaugen i 1904. 

Eyolf Soots maleri av Anders Sandvig.

Maihaugen er den klart største besøksenheten i Stiftelsen Lillehammer museum. Anders Sandvig er Maihaugens grunnlegger. Hans ideer om formidling videreføres den dag i dag. På en plakett på Anders Sandvigs skrivebord sto det: "Den som vil rekke de lange mål, må lære seg kunsten å vente."

Som gutt
En liten guttunge er på bytur for første gang sammen med foreldrene sine. Han har fått nye sko som knirker så fint når han går, og et nytt langt skjerf med frynser. I byen kjøper han et munnspill. Byen er Kristiansund, og gutten er Anders Sandvig. Anders er en oppvakt og arbeidssom gutt. Etter at han er konfirmert, reiser han igjen til byen. Denne gangen for å få arbeid.

Tannlege
Anders går i håndverkerlære i Kristiansund og reiser senere til Kristiania for å studere til tannlege. Som student er han også i Berlin – en by med mange bibliotek, museer og kunstgallerier. Anders blir alvorlig syk i studentårene. Han har tuberkulose – en dødelig sykdom – og bare få måneder igjen å leve.  Men som et under får han kreftene tilbake og kommer til Lillehammer vinteren 1885 – 23 år gammel. Han har lånt en 10-kroneseddel, frakk og hatt for å kunne reise fra Gjøvik til Lillehammer. Byen har et godt klima for lungesyke, og nettopp på denne tiden er det ingen tannlege der. Den unge mannen som trodde han reiste til Lillehammer for å dø, får som tannlege ansvar for hele Gudbrandsdalen – fra Lillehammer til Dovre. Der har han sitt virke som tannlege og museumsmann til han dør i 1950 – 88 år gammel.

På samlerferd
En sommerdag i 1887 kjørte Sandvig inn til Lillehammer med et lass gamle saker. For de fleste var dette bare gammelt skrot. Nordiska Museet i Stockholm hadde lenge vært på samlerferder i Gudbrandsdalen. Nå var Sandvig opptatt av å berge bygdekulturen for ettertiden. Han var blitt en samler som tok vare på minner om folk og arbeid i dalen. 

Senere ble det mange lass og gjenstander. På tannlegereisene sine i dalen gjorde Sandvig nye bekjentskaper og fikk stadig tilbud om antikviteter han kunne få kjøpe. I 1894 kjøpte han sitt første hus – Lykrestua i Skjåk. 
Hvordan kunne han ha samvittighet til å kjøpe bygdekultur og samle den i byen?

Hverdagslige gjenstander
Sandvig så at bygdefolk ikke verdsatte sin egen kultur. Oppkjøpere fra Kristiania eller Nordiska Museet reiste av gårde med  utallige lass med gjenstander fra Gudbrandsdalen. Helst var dette stasting med stor verdi, mens Anders Sandvig også var opptatt av den hverdagslige kulturen – livet til den vanlige mann og kvinne. Han viste dem frem, fortalte deres historie og lærte mange å sette pris på den.

Museumsdirektør
Det ble etter hvert seks hus fylt av utallige gjenstander i Sandvigs hage. Økonomien var dårlig. Brannfaren var stor, og han manglet forsikring. Samlingene lå i byen med trehus tett sammen. Samleren ønsket å selge. I hele Norge gikk debatten om et eventuelt salg. Interesserte meldte seg fra Hamar, Gjøvik og Kristiania.  Selskabet for Lillehammer Bys Vel ble den endelige kjøper.  Samlingen skulle flyttes til Maihaugen!

Gutten som hadde kjøpt et munnspill i Kristiansund, ble nå museumsdirektør for De Sandvigske Samlinger på Maihaugen. En samling med 5000 gjenstander og 10 gamle bygninger.